Richard Marcus - Storsvindleren

Richard Marcus – Storsvindleren

Gjennom et kvart århundrede har en viss herre ved navn Richard Marcus jukset seg til en formue på allverdens casinoer. Marcus har med sine tvilsomme evner blitt en sann levende legende og dermed berømt – eller beryktet om du vil….

Casinoportalen.net bringer deg her historien om hans mest brukte triks – et triks som er oppkalt etter en stripper. Veldig passende, for det har faktisk lykkes ham å kle av casinoer for 5 millioner dollar i løpet av hans ”karriere”.

Det gode tilbud

Det sies at grensen mellem genialitet og galskap er hårfin. Like så hårfin er grensen mellom å være en god spiller og en god svindler. Spilleren og svindleren besitter mange av de samme evnene; de kjenner spillet som deres egen lomme, de har mot og tørr å satse, de har is i magen og klarer å holde hodet kaldt i pressede situasjoner, og de vet når det er tid til å holde tett.

Richard Marcus var da også en glimrende spiller før han ble svindler. Ytterligere har han også vært dealer på et casino, og den viten han hadde tilegnet seg på begge sider av det grønne bordet var medvirkende til å besegle hans skjebne.

Richard Marcus passet jobben sin da han en dag fikk et tilbud fra en mann ved navn Classon. Classon visste at Marcus hadde gode evner innenfor casino spill, og tilbød derfor Marcus en plass på teamet sitt. Det var et tilbud Marcus ikke kunne si nei til. Han visste at det var farlig, men Marcus gikk allikevel straks i lære som profesjonell casinosvindler.

Innovativ Striptease

Classon blev Marcus’ lærer, leder, mentor og farsfigur. Classon lærte Marcus alt hva det var å lære om casinosvindel og oppfordret Marcus til selv å tenke ut noen nye ideer. Det var nettop det Marcus gjorde en tilfeldig kveld hvor han satt på en strippe bar. Mens Marcus satt på strippe baren tok en idé så smått form i Marcus sitt hode, og idet en stripper satte seg på fanget til Marcus er idéen en realitet. Marcus oppkalte sitt nyeste svindelnummer etter stripperen som satte seg på ham. Svindelnummeret Savannah var skapt….

Savannah gikk ut på å legge tre røde 5-dollars jetoner i en stabbel på roulette-bordet. Det var så liten en innsats at den ikke fikk croupieren til så mye som å rynke på øyenbrynene. Men hvis Marcus vant ville han hoppe opp fra plassen sin og begynne å rope og skrike av glede mens han danset rundt. Når så dealeren, forundret over at så liten en gevinst kunne utløse så mye aktivitet, vendte oppmerksomheten sin mot Marcus, pekte Marcus på sin stabbel og røde 5-dollar jetoner og sa: ”Ja, hr., det er min brune jeton under de røde der”. Og ganske riktig. Når croupieren løftet de tre røde jetoner ville det ligge en brun jeton med en verdi av 500 dollar.

Croupieren trengte ikke til briller – den brune jeton hadde bare ligget under de tre røde jetonene hele tiden. Men de røde jetonene hadde blitt stablet og skubbet litt lenger frem enn den brune jeton. Dermed ble den brune jeton usynlig for croupieren.

Hvis det til gjengjeld ikke var gevinst på den satsningen Marcus hadde foretatt ville han med et blunk erstatte bunken med de tre røde og den ene brune jeton med en bunke utelukkende med tre røde jetoner i det øyeblikket croupieren vendte seg mot rouletten for å se hvilket nummer som vant. Dermed ville Marcus kun tape 15 dollar.

Hele essensen i dette svindelnummeret er selvfølgelig at croupieren ikke ser den brune jetonen under de røde jetonene – og det gjør croupieren ikke fordi den lille forflytningen av jetonene er en genial optisk illusjon.

Mesteren taler ut

Svindleriet brakte Marcus rundt omkring. Adskillige casinoer i Atlantic City, Las Vegas, London og Monte Carlo har gittt deres del til Marcus sin’ inntjening. For det altavgjørende for en god svindler er at vedkommende ikke tiltrekker seg for mye oppmerksomhet.

Mange av de svindlerne som casinoene oppdager er dårlige spillere som ser svindelen som en snarvei til den store gevinsten. Men de er desperate, dårlig forberedte og derfor gjør de dumme ting som avslører dem. Marcus var ingen av delene, og dessuten jobbet han i et team av svindlere som alle «dyktige».

Casinoene er utmerket godt klar over at så lenge det er spill vil det også være svindlere. Derfor bruker casinoene en betydelig mengde av de pengene de tjener på å installere anti-svindel systemer. Et av de våpenene casinoene bruker er et system som kan gjenkjenne de svindlerne hvis bilde er lagt inn i systemet. Et annet våpen fra casinoenes side er å anbringe en ting i jetonene som sender et signal til croupieren om hvor mange jetoner den enkelte spiller har spilt og om jetonenes verdi».

Marcus har veldig lite tiltro til de anti-svindel tiltak som casinoene iverksetter. ”Det er ikke en eneste nålevende person som har blitt tatt via gjenkjennelsessystemet. Og de behøver ikke engang å ta falske skjegg og blå briller på. Det systemet er ikke bedre enn de menneskene som betjener det.».

”Og det går heller ikke lang tid før svindlerne har funnet ut av en måte så de kan endre signalet fra jetonene og dermed lure croupieren”. ”Teknologien kan ikke slå svindlerne. Jeg vil til enhver tid kunne gå inn i et casino og utføre et av mine svindelnummere og slippe ut derfra innen de oppdager at de har blitt lurt trill rundt», sier svindleren.

Richard Marcus sin svindel fikk dog en brå slutt. Han ble oppdaget og saksøkt, og utgir i dag bøker om svindel- en gang svindler, alltid svindler.